Vår yr 2010

Vår er når jeg sier ok når pappa sier at han ikke har tid til å hente meg og at jeg heller kan gå, og jeg ikke ringer til mamma og ikke sjekker busstider, men tar på meg boblejakken, går ut utgangsdøren og trekker frisk luft i lungene uten å føle ubehag og oppleve frysninger nedover ryggraden min. Og mens jeg vandrer hjemover kjenner jeg solen treffe huden min, og jeg trenger ikke dra igjen glidelåsen, holde hendene i lomma eller vurdere å haike med en eller annen tilfeldig forbipasserende. Så kjenner jeg lukten av pinnebrød og drømmer meg tilbake til fortiden, først barnehagen, deretter barneskolen og alle de uendelige skogsturene med gamleklassen, så Danmark og forfatterskole og fine mennesker og alt er evig og evigfint og evigbra og kærlighed, og deretter hopper jeg til utvekslinga i fjor, som forresten starter allerede på søndag igjen, shitshitshit, da vi grillet i skogen, snakket dårlig engelsk og egentlig bare vimset rundt i en orgie av trøtte tryner. Jeg skal vise dere mitt trøtte tryne i neste uke, jeg, lover. Deretter trasket jeg videre i snøen, før jeg atter en gang luktet pinnekjøtt og gikk gjennom den samme regla, og kunne konkludere med, til tross for at det fortsatt er vinter, at vår virkelig er vakkert.

Gleder meg allerede til vår yre dager på Askimtorget.
Er det noe rart at Askim-folk sliter med orddelingsfeil?

Too cool for school

Hodet mitt er fylt til randen av sjokolademelk og føydalisme. Er det mulig? Altså, hvorfor lærer jeg aldri at jeg må starte på skoleprosjekter med lang frist litt tidligere enn kvelden før? Stresset? Nei, i hvert fall ikke nå, nå som jeg har laget et perfekt foredrag, kanskje litt for langt, men perfekt. Nei, heller ikke når jeg etter kun et avsnitt var nær å sovne; stappet mobilklokken på fem så jeg kunne fortsette etter noen timer i drømmeland, for å så bli vekket til live igjen av en pissetrengt hund. Ja, jeg sitter nede i stua. Og ja, jeg skal sove her jeg sitter, så jeg er sikker på at jeg ikke forsover meg. Herre min hatt. God natt.

Nei, ikke et spesielt godt bilde, men jeg fant det nå og husket hvordan jeg la meg ned i høstens myke åkerunderlag i et gult badehåndkle på kroppen og et lilla på hodet i slipperser med random sokker og fikk søle på albuer og knær for å knipse det. Så kjørte den nye, nærmeste naboen forbi, og jeg har knapt sett han siden. Det var den historien.

Fisk og fanteri

Kiss. Johnny and the Hurricanes – Red river rock. Jim Morrison/The Doors. Michael Jackson – Ain’t no sunshine. Vazzelina Bilopphøggers – På tur. Meat Loaf – Dead ringer. The Monroes – Everything’s forgiven. Hotel California. Supertramp – Breakfast in America. Eric Clapton. Olivia Newton John – Greatest hits. Mikis Theodorakis – Bonzouk musik. Vikingarna – Team toppen. Judas Priest – Screaming for venheance. Abba – Arrival. Paul McCartney – McCartney 2. The Beatles – Golden greatest hits. Bonnie Tyler – Natural force. Cliff Richard – I’m nearly famous. Led Zeppelin – The final consert. Flamingokvintetten. The Beales – At the hollywood bowl. Jahn Teigen – This years loser. Prima Vera – Brakara. Led Zeppelin – Going to California 1971. Norsk Country Festival 2. Prima Vera – Ha ha he he ho. Jahn Teigen – Hopp.

Og nå: Åge Aleksandersen – Lys og varme.

Jeg gikk amok på gjenbruket i Askim i dag, Frivillighetssentralen. Altså, nå skal jeg spare dere for de lange skildringene om hvorfor gjenbruk er fantastisk, det kan dere gjøre opp en egen mening om selv, men fy søren, bare se på den spillelisten. Jeg dauer. Jeg dauer etter å kjøre Saab.

Og nei, det var ikke det eneste jeg tok med meg.

Pentax ME speilreflekskamera. Popular 25THC blitz. Kenlock fish eye lense 15x. Polaroid-kamera. Alt det for 75 kroner. Egentlig hadde jeg ikke tenkt til å kjøpe Pentax-kameraet, men jeg måtte visst det for å få fish eye-objektivet, og da fulgte blitzen også med på kjøpet, så jeg slo til. Om Polaroid-kameraet fungerer, var det et kupp. 15 kroner kostet det og ifølge den forrige eieren skal det fungere. Så da får jeg vente på sollys og noe varmestråler; bedre tider enn kulda som er nå, med andre ord.

Vel, vel, vel, her er verden akkurat nå, sett gjennom et fiskeøye:

I am the world.

Tulla.

Nå gjenstår det bare å få fatt på den campingvogna så er sommerens norgesturne fikset: Vi har musikk og vi har utstyr til å forevige det hele, nå trenger vi bare et sted å sove.

Hurra for harry

Kompanjong-kamerat Simen og jeg er i ferd med å by på en baby, ehm, ja, vi skal bli foreldre… til den her:

Den trenger verken moste grønnsaker, brystmelk eller absorberende bleier, så det er ganske greit. Den må bare luftes litt, ikke ofte, men kanskje et par ganger i året. Også tror jeg den trenger en ny bekledning. Kanskje et enda mer tydelig norskeflagg? Ja, jeg snakker om vogna rett bak der, ikke fyren foran med russebuksene på hofta.

Glede meg til-faktor:
- Bilsertifikatet.
- Fullføre Saaben.
- Campingvogn-kos.
- Større rom.
- Nederlender-besøk.
- Nederland-tur.
- London-tur.
- Dansekurs.
- Roskilde-festivalen.
- Finnmark.
- Slottsfjell-festivalen.

Horten-Moss

Kjære stillheten, du som er der når jeg støtter armene mine til gelenderne på Bastø Fosen en sen kveld, på vei opp de bratte trappene fra bildekket til kafeteriaen, mens jeg skuer utover den islagte fjorden og tenker på hvor fint det er at jeg ikke bor i Danmark, så jeg slipper å stå i kø, bo i blokk og måtte skynde meg der jeg heller vil bruke de musklene jeg har i armene mine til å trekke meg oppover i et behagelig tempo til neste vindu, et større et, for å se at det er sant, fjorden, saltvannet, det er hvitt og tykt, minst 15 centimeter ifølge min far, nok til å bære et menneske, men ikke et helikopter, trist nok, og alt for sant. Stillheten, når jeg spiser en muffins med hard sjokolade på toppen og prøver å høre ferjens skrog bryte med isen som den vanligvis bryter med sjøen.

Sommerferien 2010

Skuleslutt til 30. juni: Åpent.

1. juli til 4. juli: Roskilde-festivalen.

4. juli til 15. juli: Norge rundt på under to uker.

15. juli til 18. juli: Slottsfjell-festivalen.

18. juli til skolestart: Åpent.

Pølse

Hei, jeg er forelsket. I Petter-kjekken og sexy-Vegard. Ikke misforstå meg, jeg går ikke etter broren min. Det finnes faktisk flere Vegard’er i distriktet, jeg vet om tre av dem; en bror, en på skolen og en sexy en. Ifølge Sol.no sine barnesiders navnesøktjeneste, finnes det 7790 personer i Norge i dag som bærer navnet, 3783 av disse har ikke flere navn enn det, om man ser på Gule Sider, også er det disse 851 taperne som staver det uten den nesten-stumme D-en på slutten. Informasjon, informasjon.

Mer informasjon. Også videre. Holdt nettopp på å skrive et avsnitt der jobben ble nevnt, men droppet det fordi jeg blir uvel av tanken på å koble den til all den sarkasmen, ironien, internspøkene og humoren som tidvis oppstår her. Akkurat som en mor ville beskyttet sitt barn fra nettet (med mindre man er mamma-blogger og nærmest lever for å henge ut gullungens bæsjevaner på World Wide Web før hun/han i det hele tatt er stor nok til å ha lært seg å si "nei"), velger jeg på samme måte å holde det jeg respekterer og setter såpass høyt litt borte fra all publisiteten, selvom det hender at det blir nevnt med noen få ord. Som nå.

Det jeg skulle frem til med det avsnittet som ble droppet, var at kvelden for kompanjong Simen og meg endte på Esso’en i Spydeberg med marsipanpølser på halv pris, og det er det jeg skal knytte videre opp mot Vegard (nei, ikke broren min), for mens vi satt der datt det en flokk med voksne party people på grillmatjakt, som diskuterte høyt om hvem som hadde lovet å spandere og hvem som nektet å spandere, til sitatet, etter enda mere underholdende mas og tjas: “Nei, faen, jeg kan ikke gi deg pølse jeg, jeg er jo broren din.” Den tok kaka.

Forresten, en god grunn til at Petter-kjekken og sexy-Vegard burde falle for meg også: Det er svært usannsynlig at jeg noen gang kommer til å få hemoroider på stumpen. Som oftest sitter jeg på do i maks 30 sekunder og sikter til en verdensrekord i å være kjapp en gang i fremtiden.

Velkommen skal du være

Jeg har fått tildelt min Nederlender. Tidligere har jeg uttalt at jeg “tror vi får med kids å gjøre, 94-modeller, herremin, de er like gamle som lillebroren min, og han er knøttliten”, men lucky me, min er 18 år, født i 91 og ønsket seg en spontan og litt gal person. Så klart mikset den gamle mattelæreren min henne med meg. Jeg vet ikke helt hvorvidt jeg skal vise henne spontanitet, men fy søren, akkurat nå kan jeg nesten ikke vente til utvekslingsuka, bare fordi det ser skikkelig lyst ut. Det blir sjukt kult, tror jeg. Også – min Dasha Buher:

Å leve

Intensjon og kreasjon er hva som skal til for å lykkes i livet” -
Hans-Erik Dyvik/Hank von Helvete/Jesus.

Simen Hansen 17+

Han fine her fyller sytten år i dag. Det betyr: No more sweet sixteen, aldri mer på alder med en tiendeklassing og om ett år vet jeg ikke hvordan det går med "17+"-kallenavnet lenger heller. Eller, 17+ vil faktisk alltid bestå. Vel, vel, vel. Hansenboy, gratulerer så mye med dagen i dag. Feir med måte. lol.

Siris blogg

Siri Svendsby (17) er leder for Smaalenenes Avis sin ungdomsredaksjon Under 20 og bosatt i Askim. Hun går i 2STUA, studiespesialisering på Askim videregående skole og blogger på smaalenene.no. Kontakt: siri_svendsby[at]hotmail.com.

Sonen følges av 32 medlemmer.

Origo Siris blogg er en sone på Origo.

Man skal være ironisk med det mennesket har skapt.
- Siri Svendsby

Blogglisten

Sitatsjekken:
… kommer

free counters