For å være helt ærlig synes jeg Bjørn-Einar Romøren kan stappe hoppskiene sine et visst sted og holde seg på bakkeniva fra nå av. For alltid. Større idiot tror jeg neppe sports-Norge har vært utsatt for tidligere, jævla egosentriske, egoistiske mannsjåvinist. Og mammadalt. Ja, det vil jeg tro han er etter å ha sett et sitat av “stille opp og alltid støtte sønnen min”-mammaen på en eller annen riksavis i dag. Hadde jeg vært moren hans hadde jeg skammet meg. Romøren & Co håner kvinnekjønnet. Og kvinneidretten. Og hoppidretten. Jeg, som gir så godt som totalt faen i det meste som har med sport å gjøre, føler meg skuffet nå. Hadde jeg vært Anette Sagen, hadde jeg dælja til’n. Stikki taven i øyet hans eller dratt han etter de lange lokkene. Æsj, æsj, æsj.

Dette er også en av grunnene til at jeg ikke sikter til å bli sportskommentator. Både innholdet i dette innlegget og kanskje litt Romøren.

I dag under frokosten, mens jeg skar tynne skiver med brunost og drakk te, skvatt jeg til av frykt for at vår alles kjære Gudbrandsdalost fra Tine skal gå konkurs. Det hadde vært katastrofalt. Jeg kunne like etterpå roe ned hjertebanket og senke pulsen. Dere skjønner det, på embalasjen til min lojale følgesvenn var det slått opp stort om OL, med stor nasjonal entusiasme i designet og et bilde av en eller annen sportskis. I en brøkdel av et sekund var jeg redd det var han der Petter Northug som var avbildet. Heldigvis var det en eller annen random ved navn Emil, for hvem vil vel kjøpe brunost om man står i fare for å bli en dårlig taper av å spise det? Det er ikke god reklame! Jeg ville spyttet ut maten min om det hadde vært så. Fy søren. Ja, jeg fikk med meg at han fikk gull til slutt, han Northug, men før det? Før det var han ingenting, til tross for VG sine oppslag om “geniet” sin barndom og om hvordan han skulle bli bedre enn selveste Bjørn Dæhli. Bjørn Dæhli? Ingen kan oppnå et større navn enn han. Bortsett fra Severin Suveren, da, men han stiller så klart i sin egen klasse. Folkehelter er de begge uansett. Nei, da snakker jeg så klart ikke om Northug. Han blir sikkert glemt så snart OL er over. Håper jeg.

Nei, man skal ikke komme her og komme der og påstå at man er god bare fordi man brekker staven. Da har man misforstått det hele. Med mindre man tar førsteplassen. Det holder ikke å skli inn på en ellevte plass og likevel tro man er like god som Oddvar Brå. Brå er dessuten kjekkere – selv den dag i dag! Dermed basta.

Sånne som Northug vil jeg helst unnvære å spise til frokost.

Jeg møtte Lene i stad, en gammel (ja, spesielt nå som hun fyller 22) kollega jeg ikke har sett på nesten ett år, som kunne fortelle meg at det var noe annerledes med meg; stemmen. Stemmen min var ikke som før, mer voksen, og det er vel det første tegnet jeg har på at jeg har gått over en grense, fra jente til kvinne og umyndig til myndig. Jeg kan faktisk kjøpe øl om jeg vil, og ja, det ville jeg, så for å markere bursdagen min spanderte jeg en øl på vennene mine. Min står for øvrig i kjøleskapet fortsatt, for hallo, drikke midt i uken, hvem gjør vel det?

Tusen hjertelig til alle som gratulerte meg med den store dagen. Så klart setter jeg pris på slikt, det er jo kjempekoselig. Dessverre klarte jeg å slette alle meldingene på mobilen ved firetiden, så hey, fikk du ikke noe takkefint svar tilbake, er det derfor og fordi jeg er dårlig på å lagre numre. Eller, jeg har faktisk ikke fått tiden til å svare noen fordi jeg har vært altfor opptatt med å oppdra mitt nye barn:

CAMPINGVOGNA!!! Etter harde budrunder fikk Simen og jeg den til slutt for femtenhundre kroner. Jeg er dødsfornøyd. Nå gjenstår det bare å hente det rullende hotellet og finne en plass for den. Tror morra mi dreper meg om jeg putter den på gårdsplassen utenfor huset, som allerede er fylt opp med alle slags biler.

Og ja, angående biler, jeg har delt delebilen min i to, men må ta ut hele girkassa, og nå som lappen også er rett rundt hjørnet, med mindre sensor ser seg nødt til å trykke inn bremsen, som altså ikke skal skje, skal jeg stresse litt med å få den ferdig forhåpentligvis i løpet av vinterferien.

Sånn bortsett fra at jeg kan kjøpe øl og kjøre opp, er det å være myndig ganske likt som å være 17. 17 var nesten litt bedre til nå, men det er sikkert fordi jeg feiret bursdagen min ute i snøen med tidenes kaldeste Converse. Jeg stod praktisk talt i en vanndam da jeg først kom meg innendørs. Og senere fikk jeg høre at folk hadde røyket hasj der.

Det er nemlig internasjonaluke på gang igjen, og lucky me, jeg fikk Dasha, som er fantastisk på alle måter og skikkelig pratsom. Nei, jeg kunne faktisk ikke fått en bedre person, bortsett fra fjorårets Lotte og Maria. De tre er på lik linje. Jeg liker dem på hver sin måte. Jeg er dødsfornøyd, bortsett fra alt dramaet som har oppstått i løpet av disse tre-fire dagene:

Razzia mot elevbuss – fant hasj

Jeg vil egentlig ikke snakke noe mer om det, ikke på en offentlig blogg, fordi jeg føler at jeg tråkker over en følsom grense for skolen, som legger svært mye i internasjonalopplegget, og fordi flere skyldige italienere har blitt tatt og dette igjen går innover vertsfamiliene. Stemningen var ikke akkurat på topp på onsdag på grunn av rykteflommer, påstander og beskyldninger mot hverandres gjester og mellom gjestene. Men som min Dasha sa da vi fikk nyheten servert over telefon på tirsdag: “Den morsomte delen med det hele er at det ikke er nederlenderne det gjelder.”

I morgen skal vi i skogen igjen. Da skal jeg seriøst pakke meg inn.

Jeg har kledd meg opp som pirat, nærmere bestemt Jack Sparrow, og feiret Vicces 19. fødselsdag og samenes nasjonaldag:

Jeg har jobbet en hel søndag og en hel mandag og en hel natt til tirsdag, for å så ha fri fra skolen så jeg kunne bruke tiden min på å sove en time foran peisen, et par timer på sofaen, så samtale med Adnan i D-klassen, ta bussen til Mysen og bli fotografert i piratkostyme. Dere vet, media-elevene elsker meg fordi jeg er pen, pen og atter pen, ganske langbeint og poserer som en dronning foran kameraet:

Deretter har jeg tapt rått i volleyballturnering med klassen min og fått smashet volleyballen midt i trynet, den ene gangen og den hardeste av en i musikklassen, og musikklassen som ikke har gym engang. Så pinlig. Og så tapte vi mot dem også. Herregud. Den andre gangen var Simen N sitt verk, men den traff bare på kinnet, i stedet for nesa og øynene og haka og alt:

[Sorry inget bilde, bare budskapet “Fuck volleyballturnering]

Så har jeg saumfaret NRK P3 sine morgensendinger, sett tidenes kjedeligste film i sosiologi og ellers vært glad og fornøyd som alltid.

Btw: "Facebook på middag”:http://www.smaalenene.no/bildeserier/article4852134.ece/
Den har visst blitt ganske populær, så hvorfor ikke bidra til å gjøre den enda mer populær?

Neste gang jeg skriver er jeg kanskje 18 år og myndig. Eller så er jeg fortsatt bare 17 år, vi får se.

Vår er når jeg sier ok når pappa sier at han ikke har tid til å hente meg og at jeg heller kan gå, og jeg ikke ringer til mamma og ikke sjekker busstider, men tar på meg boblejakken, går ut utgangsdøren og trekker frisk luft i lungene uten å føle ubehag og oppleve frysninger nedover ryggraden min. Og mens jeg vandrer hjemover kjenner jeg solen treffe huden min, og jeg trenger ikke dra igjen glidelåsen, holde hendene i lomma eller vurdere å haike med en eller annen tilfeldig forbipasserende. Så kjenner jeg lukten av pinnebrød og drømmer meg tilbake til fortiden, først barnehagen, deretter barneskolen og alle de uendelige skogsturene med gamleklassen, så Danmark og forfatterskole og fine mennesker og alt er evig og evigfint og evigbra og kærlighed, og deretter hopper jeg til utvekslinga i fjor, som forresten starter allerede på søndag igjen, shitshitshit, da vi grillet i skogen, snakket dårlig engelsk og egentlig bare vimset rundt i en orgie av trøtte tryner. Jeg skal vise dere mitt trøtte tryne i neste uke, jeg, lover. Deretter trasket jeg videre i snøen, før jeg atter en gang luktet pinnekjøtt og gikk gjennom den samme regla, og kunne konkludere med, til tross for at det fortsatt er vinter, at vår virkelig er vakkert.

Gleder meg allerede til vår yre dager på Askimtorget.
Er det noe rart at Askim-folk sliter med orddelingsfeil?

Hodet mitt er fylt til randen av sjokolademelk og føydalisme. Er det mulig? Altså, hvorfor lærer jeg aldri at jeg må starte på skoleprosjekter med lang frist litt tidligere enn kvelden før? Stresset? Nei, i hvert fall ikke nå, nå som jeg har laget et perfekt foredrag, kanskje litt for langt, men perfekt. Nei, heller ikke når jeg etter kun et avsnitt var nær å sovne; stappet mobilklokken på fem så jeg kunne fortsette etter noen timer i drømmeland, for å så bli vekket til live igjen av en pissetrengt hund. Ja, jeg sitter nede i stua. Og ja, jeg skal sove her jeg sitter, så jeg er sikker på at jeg ikke forsover meg. Herre min hatt. God natt.

Nei, ikke et spesielt godt bilde, men jeg fant det nå og husket hvordan jeg la meg ned i høstens myke åkerunderlag i et gult badehåndkle på kroppen og et lilla på hodet i slipperser med random sokker og fikk søle på albuer og knær for å knipse det. Så kjørte den nye, nærmeste naboen forbi, og jeg har knapt sett han siden. Det var den historien.

Kiss. Johnny and the Hurricanes – Red river rock. Jim Morrison/The Doors. Michael Jackson – Ain’t no sunshine. Vazzelina Bilopphøggers – På tur. Meat Loaf – Dead ringer. The Monroes – Everything’s forgiven. Hotel California. Supertramp – Breakfast in America. Eric Clapton. Olivia Newton John – Greatest hits. Mikis Theodorakis – Bonzouk musik. Vikingarna – Team toppen. Judas Priest – Screaming for venheance. Abba – Arrival. Paul McCartney – McCartney 2. The Beatles – Golden greatest hits. Bonnie Tyler – Natural force. Cliff Richard – I’m nearly famous. Led Zeppelin – The final consert. Flamingokvintetten. The Beales – At the hollywood bowl. Jahn Teigen – This years loser. Prima Vera – Brakara. Led Zeppelin – Going to California 1971. Norsk Country Festival 2. Prima Vera – Ha ha he he ho. Jahn Teigen – Hopp.

Og nå: Åge Aleksandersen – Lys og varme.

Jeg gikk amok på gjenbruket i Askim i dag, Frivillighetssentralen. Altså, nå skal jeg spare dere for de lange skildringene om hvorfor gjenbruk er fantastisk, det kan dere gjøre opp en egen mening om selv, men fy søren, bare se på den spillelisten. Jeg dauer. Jeg dauer etter å kjøre Saab.

Og nei, det var ikke det eneste jeg tok med meg.

Pentax ME speilreflekskamera. Popular 25THC blitz. Kenlock fish eye lense 15x. Polaroid-kamera. Alt det for 75 kroner. Egentlig hadde jeg ikke tenkt til å kjøpe Pentax-kameraet, men jeg måtte visst det for å få fish eye-objektivet, og da fulgte blitzen også med på kjøpet, så jeg slo til. Om Polaroid-kameraet fungerer, var det et kupp. 15 kroner kostet det og ifølge den forrige eieren skal det fungere. Så da får jeg vente på sollys og noe varmestråler; bedre tider enn kulda som er nå, med andre ord.

Vel, vel, vel, her er verden akkurat nå, sett gjennom et fiskeøye:

I am the world.

Tulla.

Nå gjenstår det bare å få fatt på den campingvogna så er sommerens norgesturne fikset: Vi har musikk og vi har utstyr til å forevige det hele, nå trenger vi bare et sted å sove.

Kompanjong-kamerat Simen og jeg er i ferd med å by på en baby, ehm, ja, vi skal bli foreldre… til den her:

Den trenger verken moste grønnsaker, brystmelk eller absorberende bleier, så det er ganske greit. Den må bare luftes litt, ikke ofte, men kanskje et par ganger i året. Også tror jeg den trenger en ny bekledning. Kanskje et enda mer tydelig norskeflagg? Ja, jeg snakker om vogna rett bak der, ikke fyren foran med russebuksene på hofta.

Glede meg til-faktor:
- Bilsertifikatet.
- Fullføre Saaben.
- Campingvogn-kos.
- Større rom.
- Nederlender-besøk.
- Nederland-tur.
- London-tur.
- Dansekurs.
- Roskilde-festivalen.
- Finnmark.
- Slottsfjell-festivalen.